Skal vi løse fattigdomsproblemene og begrense klimaendringene, er det behov for store investeringer og overføring av teknologi fra rike til fattige land. Dette forutsetter store investeringer fra næringslivet som flytter kapital og teknologi til fattige land. Dessverre ser vi at det motsatte skjer: Mange vestlige, inkludert norske investorer og selskaper trekker seg nå ut av utviklingsland.

Har den offentlige omdømmebelastningen i Norge nå blitt for stor til at selskaper våger å bevege seg inn i utfordrende markeder? Korrupsjon i Yara og Telenor – hva har den jevnlige debatten lært styrer og ledelse i norske industriselskaper? Er det i det hele tatt mulig å investere i krevende markeder uten å kunne leve med muligheten for at det går galt? Er det mulig å kombinere høye etiske standarder og null toleranse for korrupsjon med å leve med en kalkulert risiko for å gjøre feil?

 

Presentasjonene kan lastes ned her: 

Innledning ved Kjell Roland, adm dir Norfund

Kommentar ved Guro Slettemark, generalsekretær Transparency International Norge

Thorleif Enger, tidl konsernsjef i Yara, kommenterte uten presentasjon

Nikolai Hegertun, Civita, var ordstyrer. 

Takk for godt oppmøte!