Av Guri Charlotte Wiggen ( denne artikkelen sto på trykk i Ukeavisen Ledelse 08.12.17)

Kjell Roland liker å kalle en spade for en spade. Tydelighet er en forutsetning for å lede en organisasjon som får til verdiskaping i fattige land, mener han. Norfund har 71 ansatte fra mange land, 45 av disse er på Oslo-kontoret. Satsingsområdene er ren energi, mikrofinans og banker, ikke minst i ”agrobusiness .

–I dag ser vi at vestlige verdier er på vei ned i mange utviklingsland. Fordi mye av den tradisjonelle bistanden ikke bidrar til å løse de egentlige fattigdomsproblemene, sier Kjell Roland.

I den kategorien vil ikke Norfund havne. Norfund er en kunnskapsbedrift, tuftet på idealsime og sosial kapitalisme, men de driver ikke med giverbistand.  

Verdiskaping med fellesskapets penger

Investeringsfondet forvalter norske skattebetaleres penger, da den norske stat eier Norfund. Organisasjonen skaper synlige resultater i motsetning til mye av tradisjonell bistand. Det utdypes i denne saken.  

Hvordan tenker ledelsen i det norske investeringsfondet for utviklingsland? 

Kjell Roland ser det globale bildet tydeligere enn mange andre. Norfund er med å definere én av Norges roller i fattige land, i likhet og forskjellig fra andre organisasjoner.

 –Hjemme skal vi forklare hva vi gjør til våre ”stake holders” til sivilsamfunnet og til politikerne som lever i en helt annen virkelighet, sier lederen i Norfund.

Ideén til Norfund kom på en tid da bistanden gjenoppdaget betydningen av arbeidsplasser og lønnsomt næringsliv Å gi hjelp til selvhjelp er lønnsomt på sikt. Det beviser Norfund med sine investeringer.

Multikulturell og antibyråkratisk ledelse

–Hvordan leder Norfund fram til gode resultater?                    

 – Vi ansetter lokale mennesker på våre regionale kontorer, mennesker som kan språk, kultur og har et nettverk i næringslivet. Vi bruker store ressurser på å utvikle felles holdninger  på tvers av nasjonalitet, kultur og religion. Det er avgjørende i kunnskapsbedrifter å bygge kultur. Samtidig er det er utfordrende å få dem som er ute til å forstå den norske kulturen og det krever veldig tydelig ledelse. Vi har en uformell og flat struktur uten komitévelde, og understreker samtidig hvem som har ansvar og hvor beslutningslinjene går.   Jeg observerer at det i Vesten skjer en ekstrem byråkratisering også i næringslivet, med mange prosesser, dokumentasjon og kontroller. I Norfund, er det derimot avgjørende at prosjektlederen har ansvar, vet hva som er viktig og handler fornuftig deretter.

 Våre investeringer krever først og fremst erfaring, teamarbeid og godt skjønn. Vi kan ikke redusere beslutningsprosessene til ferdigskrevne manualer eller «tikke bokser». Hvordan bedriften opptrer i lokalsamfunnet er ofte avgjørende, vi må forstå hvem som får nytten av en bedrift og hvordan samfunnet fungerer. Dette dreier seg i hovedsak om forhold som i Norge tas for gitt og ikke er bedriftens ansvar. Sunn fornuft og smertefulle erfaringer er sterkt undervurdert og kan bli fortrengt av byråkratiseringen. Jeg er opptatt av tydelig ansvar og å trekke på alle relevante ressurser. Det skal ikke finnes tvil om hvor ansvaret ligger

 Hele Norfund samles i Oslo en uke i året hvor vi prøver å lære av det som har gått bra og det som ikke har fungert så bra.

 –Norge er i ”utkanten” av utviklingslandene, men vår kultur må bli forstått også. Vi ønsker å ha en uformell og flat struktur, men samtidig være ekstremt tydelig. Det krever tydelig ledelse. Vi vil ha en kultur der folk tar ansvar og ikke pulveriserer det. Det dreier seg om vanskelige investeringer der vi må stole på folk, forklarer Roland.

Språk viktig for resultatet

Roland er kritisk til bistandsindustriens byråkratspråk, som lett skaper forvirring.

 – Språk er viktig. Det skal være tydelig, og man skal kalle en spade for en spade. I bistandsindustrien er språkformen ofte vassen og utydelig, og man mister lett forståelsen av hva som er viktigst. Alt henger sammen med alt. FN-språket er det ofte ikke mulig å få tak i. Organisasjoner blir dermed sårbare for kritikk fordi de lover langt mer enn det som er mulig å få til. Dersom det er vanskelig å måle resultater er det også vanskelig å holde folk ansvarlige for resultatene. Vi snakker derfor om hva som er Norfund’s mandat og mål og hvordan vi tenker å oppnå disse.

Nordfund forskjellig fra Norad

Hva er forskjellen mellom Norfund og Norad?

– Norfunds styrke er at vi er på bakken, vi investerer og skaper lønnsomme bedrifter i land og kulturer som er dramatisk forskjellige fra Norge. Vi er en investor som opererer på kommersielle vilkår, alltid med lokale partnere. Norad er et direktorat og dermed en del av forvaltningen.  Norfund investerer og skaper lønnsomme bedrifter. Vi jobber med partnere som har samme interesse som oss, i land og kulturer som er dramatisk forskjellige fra Norge. Vi er en investor som opererer på kommersielle vilkår. Vi bruker et universelt «språk» som alle i næringslivet forstår på tvers av landegrensene. Suksesskriteriet er enkelt; lønnsomme bedrifter som betaler anstendige lønninger og skatt, som har høy standarder på miljø og sosiale forhold. Og null toleranse for korrupsjon. Da er vårt mål oppnådd.

Norad driver gavebistand og har et større og bredere palett av målsetninger, som er både motstridende og kompliserte å måle.

–Norfund’s oppdrag er det som i Norge kalles arbeidslinjen. Vårt mandat er tuftet på forståelsen av at langsiktig bærekraftig kamp mot fattigdom bare kan lykkes hvis folk får arbeid og inntekter. Alle norske partier er enige i at dette er prioritet nummer én i Norge i dag. Selvsagt er dette enda riktigere i fattige land, denne forståelsen er ”gjenoppdaget” i bistandspolitikken i siste årene. Norfund skaper jobber, økonomisk vekst, leverer strøm, bygger banker og infrastruktur.

Vestlige land sporet av?

Det viktigste dagens bistand kan brukes til er å bidra til et styrket næringsliv i utviklingslandene som gjør dem egnet til selv å generere nok kapital til å møte fattigdomsutfordringen, mener Norfund.

–Skal fattige land komme tilnærmelsesvis opp på vårt velstandsnivå, må deres egen verdiskaping mangedobles. Det er mulig. Flere land har lykkes. Land som i utgangspunktet var ressursfattige land, mangedoblet sin verdiskaping på få tiår, og Kina viser vei. Vestlig bistand har sporet av, i motsetning til Kina. Kina i Afrika gjør det samme i Afrika som ble gjort i Kina for 20 år siden. Vesten har ikke mennesker med den erfaringen. Vesten har mennesker som har gått på universiteter, men som aldri har vært fattige og aldri har bekjempet fattigdom. Derfor består bistand veldig mye i å lage rapporter og reise på møter med andre donorer. Mens land som Kina, Mauritius, Vietnam og Sør Korea har lykkes ved heller å jobbe målrettet for å bekjempe fattigdom og øke verdiskapningen. I dag ser vi at vestlige verdier er på vei ned i mange utviklingsland. En del av den sørgelige historien er fordi vi ikke bidrar til å løse de egentlige fattigdomsproblemene, men har lange pekefingre og opptrer som om vi vet bedre enn landene selv. 

–Kan du utdype dette?

–Kina drar til Etiopia og bygger skofabrikker, eller til Kenya hvor de bygger jernbaner. Dette virker. Slik sluttet Norge å være fattig og det er slik det virker over alt, det har Kina gjort noe med. Hvis vi oppnår tusenårsmålene; så er det ikke på grunn av bistand, men på grunn av næringsutvikling og infrastruktur. Denne erkjennelsen ligger bak opptrappingen av kapitaltilførselen til Norfund. Vi investerer 2.5 til 3 milliarder kroner årlig. Første år fikk vi tildelt 1.5 milliarder og nå er den totale porteføljen blitt rundt 17 milliarder kroner.

–Hvordan ser drømme-Norfund ut?

– Den norske stat burde bygge opp Norfund til én prosent av oljefondet, 100 milliarder i løpet av neste 5-8 år. Det ville kunne skape to millioner arbeidsplasser i bedriftene vi har investert i og levere ren energi til 200 millioner mennesker. Og gjennom dette ville Norge blitt en viktigere partner for Afrika. I Afrika finnes det ikke ett demokratisk og velfungerende land der arbeid og energi ikke står øverst på prioriteringslista. Skal vi på sikt få oppslutning om menneskerettigheter og likestilling må vi bli denne type partner som kan bidra med å hjelpe til å løse det som er egentlige utviklingsproblemer. Det handler mye om ledelsesfilosofi mener jeg. Med 17 nasjonaliteter er det en komplisert oppgave å bygge kvalitet i det investeringsarbeidet vi gjør og bygge bro hjem til våre norske «stakeholders» slik at de forstår hva og hvorfor vi gjør det vi gjør. Vi kan ikke skape drømmebedrifter.  Mange har urealistiske forventninger om hva som er mulig. Norfunds oppgave er å være tydelig på hva vi kan og hva vi ikke kan. Og internt i egen organisasjon å sette mål som er realiserbare og levere lønnsomme bedrifter som vokser og skaper verdier i fattige land.

Fakta:  

Hvem: Kjell Roland har vært administrerende direktør for Norfund i 11 år, utdannet samfunnsøkonom med grunnfag i filosofi. Bakgrunn ECON ( 20 år ) og startet som forsker i SSB.

Status: Skilt og to barn.

Fritidsaktiviteter: Dykking, jakt, motorsykkel, ski og leser mye historie, internasjonal politikk og skjønnlitteratur.